Ta vare!
Når vi jobber med mennesker møte vi ofte det sårbare. Noen ganger blir vi selv berørt. For å være noe for andre må en ta vare på seg selv. Det å ha et "mellomleggspapir" mellom jobb og privat er viktig.
Hvor berørt er det greit å bli?
Hvor går grensen mellom det profesjonelle og det menneskelige?
Hva gjør du/dere for å ta vare?
Kan etisk refleksjon være med å bidra, og i såfall hvordan?
TA VARE
på vennene, ta VARE
på vennligheten, vis gjerne
litt selv om du kan, dagen er blå
og dagen er grønn, dagen
er hvit – det er ikke annet
enn livet det her, vi er alle borte – nå
eller om litt, take it easy menneske
but take it, det er ikke
annet enn virkelighet
vet du, snart er 101 inne snart
er 101 ute – jeg sier:
vennlighet varer lenger, ta VARE
på vennene – HEI HEI! Ta nå
vare på hverandre.
Dikt av Jan Erik Vold
Video: YouTube
